Kom inn under de i 04-05
Då e det ny blogg på gang, folkens! Ser då frem til bedre komentarer og faste lesere.. Right? Good!
Barnevernet kom inn i livet mitt i 2004-2005. Det starter med nokken enkle besøk heme av Bv(barnevernet). grunnen til at eg kom under barnvernet, kommer lengere ned i teksten.
De kom til oss et par ganger, det var ikkje så veldig ofte mellom hver gang, men en sånn en gang i blant. De skulle prate med meg, søsteren min og mamma alene, en etter en. Eg sa eg ikkje ville prate med de alene og fikk ha søsteren min og mamma i nerheten. De spurte meg om generelle ting, korsen det gikk på skolen, kem eg gikk med, ka eg gjorde etter skole om eg trivdes heme. På den tiden så var det helt greit og bo heme, det var ikkje store saken akkurat der og då, men skolen var verre. Eg var ikkje den jenta i klassen som elsket og rekke opp hånden og svare på oppgaver, eg var livredd for og svare feil. Det var det værste eg viste og bli spurt av læreren med mange andre rundt meg, kunne rett og slett ikkje fordra det.
Det var en del i klassen som elsket og mobbe meg. Det var en periode det var en del merke-press på skolen, de som ikkje hadde jakke til minst 1000 kr, de ble støtet ut og mobbet. Eg var den jenta som ikkje kom på skolen med dyreste eller billigste klærene. Eg var ikkje så veldig opptatt av at alt skulle være dyrt, så lenge eg selv ville gå i det. Og det var sånn helvette på skolen startet. Eg lærte meg at eg gikk rett i forsvarsposisjon med en gang og det ga feile resultater til slutt. Eg ble stor i kjeften, tok ijenn ved og true, slå og havne opp i konflikter som eg helst skulle holdt meg unna, men greide det ikkje.
Eg sa i fra til lærerene gang på gang at eg ikkje ville gå på skolen mer, eg gruet meg til og stå opp morgen, eg spilte syk om kvelden og gjorde alt for og ikkje dra på skolen. Mamma trudde ikkje i starten at det var så alvorlig og ba meg heller si i fra til læreren, men hon tok det ikkje seriøst. eneste hon gjorde var og innkalle de til møte og trudde de ville gi seg, men det skjedde ikkje. Til slutt når eg kom hem og kvelden kom, eg viste det var sengetid og skole dagen etterpå, eg gråt, gråt og gråt. Den dagen tok mamma det litt mer alvorlig og kontakten sjefen for skolen, men det hjalp ikkje det heller. Det var dager eg nektet og gå på skolen, om eg så måtte være inne for at eg ikkje dro på skolen så gjorde eg det. Etter en liten stund gikk eg tilbake til skolen og holdt ut den siste lille stunden på barneskolen, det var et helvette rett ut, men eg viste eg måtte. Katrine ( søsteren min ) hadde en kjæreste som het Lars, han jobbet på en klubb som var på skolens område. Elevene fikk ikkje lov til og være inne på klubben i frimuttene, men eg ga rett og slett en lang F i det. Eg var der inne med han, så tv og slappet av. Eg hadde det så mye bedre med han enn der ute eg ville bli mobbet for at eg ikkje hadde sokker på meg til 700 kr.
Når barnevernet var på heme-besøk hos oss, sa eg fra om mobbingen på skolen, eg var så lei at eg måtte si det til nokken som eg hadde tru på at kunne kanskje ordne det på et vis, men det var ikkje sånn det endte. Eller de innkalte jo skolen til møte og sånne ting, etter skolen hadde tatt kontakt med barnevernet for at de så at eg hadde en utagerende aderd som de ikkje skjønte ka kom av?
Når barnevernet sendte den bekymring's meldingen til barnevernet, det var den dagen eg kom inn under de. Eg fortalte barnevernet at eg hadde fått denne utageringen som de ikkje skjønte ka kom av, for at eg ble mobbet så sykt mye på skolen. Men selvfølgelig støttet de skolen sin side og sa at det var ingen grunnlag til så hard utagering at skolen skal melde bekymrings melding til barnevernet. Eg prøvde og forklare meg, men det gikk ikkje. De mente at dette var grunnlag nok til oftere besøk heme og snakking.
Det var sånn det startet...
Old time..
Blitt mobbet på skolen?
Karoline Sellevold Gashi
